Åke og resten av flokken

Alpakkaen Åke er den vi kan kalle frontfiguren vår.

Han pryder plakater, visittkort og reklame. Åke er født i 2010 og er en flott, gyllen hingst. Han har ekstremt lange øyebryn, som gir ham det mest utrolige dåreblikket, og en mustasje verdig en ekte herre. På grunn av utseendet sitt ble han valgt ut til å være alpakkaen som skulle opptre i tv-programmet Ylvis. Der bidro Åke til mang en god latter i flere episoder, da han skulle bli med i taxi, overnatte på hotell og spille tennis, for å nevne noe.

aake2

Åke spiller tennis på tv-showet I kveld med Ylvis

Senere har han også vært med i en musikkvideo og på frokost-tv. Åke er også ofte med på messer og lignende arrangementer, men da har han med flere fra flokken. Det samme gjelder institusjonsbesøk, der vi tilbyr utendørs dagbasert innhegning.

Alle alpakkaene våre har navn, og hvert dyr har i sannhet sin personlighet. Ofte passer ikke personligheten helt til navnet de fikk da de var nyfødte, men med navn er det mye greiere å forholde seg til hvem som er hvem når de hver dag blir sett over. Det er heller ikke like koselig å forholde seg til nummer, så fine navn som Bailey, Bella, Caroline, Chadeoux, Collectable, Fredrikke, Fay, Emil, Eventus, Felix, Isabelle, Marco, Ronja, Gabby, Tim, Czappa, Cina og mange andre, liker vi bedre.

Mange tenker på ordet hingst som en litt halvgal villhest, men alpakkahingster er i nesten alle tilfeller enkle å ha med og gjøre. Riktignok er de fleste ekstremt paringsvillig, men de holder seg til arten sin, heldigvis. Noe ”knuffing” mellom hingstene i paringstiden kan skje, men det er svært sjelden mennesker blir ”knuffet” hvis alpakkaen vet forskjell på menneske og alpakka. Derfor ”temmer” vi ikke alpakkaene våre til å bli som en hund. Selv om størrelsen tilsier at de er håndterbare, kan alpakkaen misforstå situasjonen og hoppe på mennesker. Det gjør ingen av våre alpakkaer. De får leve som alpakkaer, og håndteres mest på sine premisser. Hingster som ikke skal benyttes i avl blir kastrert, og blir kalt vallaker. Vallakene er velegnet til å trenes med grime slik at vi kan gå tur med dem. Vallakene og hingstene går i samme innhegning.

Hoppene går drektige nesten hele livet (11,5 mnd pr drektighet), og en hoppe som ikke er drektig, kan fort bli deprimert. De er fantastiske mødre der de passer på sin lille cria, og de tar gjerne litt ansvar for andre hoppers cria også, hvis mammaen ikke er i nærheten. De får én cria i året, og vi forsøker å balansere det slik at de blir født i sommerhalvåret for at de skal vokse seg store og sterke til vinteren. Sommeren 2014 hadde vi 21 vellykkede fødsler, så at de trives hos oss er det ingen tvil om. Hoppene er naturlig nok mer ”hormonelle” enn hingstene og vallakene, og derfor kan de utvise langt større stahet i forbindelse med håndteringen. Flere av hoppene må også grimetrenes i forbindelse med alpakkautstillingen som arrangeres hvert år, og det tar gjerne lengre tid og større tålmodig enn det vi trenger på hingstene/vallakene. Hopper og criaer går i egen innhegning, og flere hopper er både mor, bestemor og oldemor til noen av de andre dyrene i samme innhegning. Det betyr likevel ikke at det drives innavl, og i slutten av 2014 importerte vi hingster med nytt blod, slik at vi får enda flere spennende avlsmuligheter.